reiseblogg!

Som tidligere nevnt skal jeg ut på eventyr med to venninner, og vi skal reiseblogge.

hadetbra.blogg.no

stay tuned!

lys

Darkness har vært mi lenge, og jeg skal snart på tur. Nå planlegger jeg hva jeg skal gjøre i NJ. Siden vi ikke får bilforsikring må vi muligens belage oss på offentlig transport gjennom USA, men det blir sikkert gøy likevel. Med mindre noen kjenner noen som har en kompis som skal til usa og besøke vennene sine og kjøre gjennom landet og har plass til oss i den superkule vanen sin, eller noe sånt? The more the merrier!

Har sendt mail til Little Steven, men venter dessverre fortsatt på svar. Skal sende mail til LA ink også, og høre om vi vær så snill kan få blekke oss litt med dem, haha. Optimisme er bra.

Vil også kommentere at HERREGUD JEG ELSKER PARAMOUNTDISKEN ÆÆÆÆÆHHH

og si at jeg ønsker meg flaxlodd til jul.

mørke

Jeg er litt lei meg, og føler meg som en dårlig fan idag.

For jeg fikk ikke tak i Darkness-boksa.

Det har sin forklaring, da. For jeg var i byen tiiidlig for å få den. Greia var bare den at jeg tok feil når det gjaldt utgivelsesdato! Noe som igrunn er litt flaut, men som selvfølgelig kan forklares. Jeg er nemlig veldig internasjonal av meg. Og den internasjonale utgivelsesdatoen er idag - 16. november - så den datoen noterte jeg i kalenderen min for lenge siden, og tenkte ikke noe mer på den saken. Hvordan kunne vel jeg vite at boksa ville komme en dag tidligere til lille Noreg?

Jeg hadde riktignok en mail som sa 15. november, men den leste jeg ikke før idag. Tabbe.

Oh well. Platekompaniet sendte pakken idag. Ble den sendt som brev er den her kanskje imorra. Whooppi

they say eve tempted adam with an apple

Akkurat nå hører jeg Bruce live på vinyl, har tent kubbelys, ser på bruktbiler på østkysten, brainstormer tatoveringsideer og skaffer meg oversikt over Bruce-universet, og synes igrunn at livet er ganske greit å leve!

Min store drøm er å cruise rundt i statene i noe sånt, som jeg fant til salgs til ca 20 000 kr på craigslist:

Det er en 1977 VW Bus Westfalia camper, og den er dødskul. Ja, camper, så vi kan sove i! Sofa og bord og hele pakka. Whoopi.

Ellers hadde en legendarisk pink cadillac vært å foretrekke, men det finnes dessverre ingen som jeg finner på craigslist, og jeg kan ikke tenke meg at den er videre billig. Eller praktisk, med tanke på at vi er tre backpackere.

kult hadde det vært, da.

Miami Steve

Idag smekka jeg på Little Steven på vinyl. Den ble kjøpt i Spania i august, og hørt på for første gang idag. Det er fordi jeg igrunn ikke liker Little Steven som soloartist (tekstene hans er gode, da, for raddiser som meg). Men det finnes flere grunner til å kjøpe en Little Steven-LP:

1. Han er superraddis. Det er aldri feil.

2. Coveret på den plata jeg kjøpte ser sånn ut:

Og enda mer jalla bak, men blogg.no samarbeider dårlig med meg for øyeblikket.

3. Han er badass som Tony Sopranos høyre hånd:

4. Han ga meg plekteret sitt, og lærte meg at jeg aldri igjen må rave, eller danse generelt (for da jeg gjorde det, mistet jeg plekteret, som hang rundt halsen min. lesson learnt)

5. Han henger i Bergen, hvor jeg skal henge neste år.

6. Han er kul. Generelt. A true rock n rolla!

Og hvem vil vel ikke støtte en sånn kuling, ved å bruke 2 pund på plata hans?

(ja, det blir vel den sjuende grunnen. kjøpet førte ikke til stor økonomisk tilbakegang)

This is what we'll be

Idag føler jeg meg eldre. Idag stengte jeg Kiwi, idag satt jeg meg ned og ville ikke høre Darkness, ville ikke høre BTR, ville ikke høre Wild & Innocent. Jeg hører på Magic, på voksen-Bruce, på plate, ikke på konsert, og jeg føler meg eldre enn igår.

Kanskje er det fordi jeg i morgen skal ringe til den amerikanske ambassaden i Oslo. Sånt gjør jo voksne. Kanskje er det fordi jeg skal ringe til sykehus. Voksne gjør jo det òg. Søsteren min sendte melding og ville jeg skulle kjøpe en sjokolade for henne før jeg kom hjem fra jobb, og sa hun ville betale tilbake. Men da jeg kom hjem slo det meg at de 11 kronene igrunn ikke var så viktig for økonomien min. Jeg spanderte. Sånt gjør voksne?

Jeg liker i alle fall denne følelsen mye bedre enn den jeg får når jeg føler meg alt for liten for alderen min og mister alt håp på noen framtid som voksen i det hele tatt.

 

 

Eller?

Rart humør nå.

I want it all

Jeg har funnet ut at jeg har et lite problem:

Jeg vil alt.

Jeg skulle faktisk oppriktig ønske at jeg kunne ha flere parallelle liv, slik at jeg kunne leve alle nøyaktig som jeg ville. Sånn at jeg allerede på videregående kunne valgt tre forskjellige linjer, noe jeg der og da håpte var mulig.

For øyeblikket har jeg veldig lyst å være en boms med dreads som reiser rundt i varmere strøk og lever fra hånd til munn, surfer og dykker og snorkler, har mange andre bomsevenner og ikke har noen bekymringer i livet. Derfor tenker jeg at det er en liten mulighet for at når jeg drar på eventyr, kommer jeg tilbake ei lita stund for å tjene litt penger og krangle med mamma og pappa, før jeg drar ut i verden og ikke aner når jeg kommer tilbake.

Sjansen for at det skjer er derimot ikke så stor, for jeg har også veldig lyst å studere. Mest av alt medisin, og det er det jeg på en måte har bestemt meg for. Men jeg skulle også virkelig ønske at jeg kunne bli andre ting i tillegg. Som arkeolog. For jeg er den type jente som bestemte seg (som 10-åring) for å grave etter dinosaurer midt på vinteren, og tok med spade ut i skogen og kom ca 1 cm ned i den frosne jorda, og ble veldig lei meg. Passion not worth wasting, no?

Astronaut har jeg også veldig lyst å bli. Akkurat den føler jeg ikke trenger så mye utdypelse. Alle har jo lyst til å bli astronaut, og jeg ønsker meg et liv hvor jeg faktisk blir det. Gå på månen og se på jorda og sånn.

Eller advokat (og akkurat nå lurer jeg på om det kanskje ikke er meningen at jeg skal bli noe på A, ikke lege eller forsker....), men det er nok bare takket være at rettslære ble gøy (og lett) på videregående takket være den rette læreren, kombinert med Boston Legal.

Jeg skulle også ønske jeg kunne bli mor skikkelig tidlig og leve et Gilmore Girls-liv! Og når vi er inne på TV-inspirason, har jeg også lyst å være i mafia-verdenen, men selvfølgelig helst som mann. Og når vi da igjen er inne på å faktisk forandre ting som er umulig å forandre, skulle jeg så klart ønske at jeg var født 50 år tidligere, og da helst på Jersey Shore (y'all know where this is heading...)

Det hadde også vært fint om jeg ikke hadde slutta å tegne, og kunne blitt en slags megakul kunstner som levde på et kult loft. Med mange kule kunstnervenner.

Og hvis skolekjedsomhet ikke hadde drept skrivelysten min kunne jeg skrevet kule romaner, og i alle fall ha med ei kjærlighetshistorie basert på stalking, facebook og krøller. For den er igrunn ganske fin.

 

Jeg gleder meg

Det er natt og jeg ligger i senga mi og tenker at det ikke er lenge siden ting som skjedde for tre måneder siden. Ikke lenge siden det var midt på sommeren og sol og finevær. Så det vil da si at det heller ikke er lenge til det som skjer om tre måneder og tre dager: jeg skal ut på eventyr.

Seriøst, det er jo rett rundt svingen. Må bare jobbe i noen måneder og feire jul først, så er det på tide å reise. 8. januar setter jeg og Nastasia oss på et fly til Frankrike. Uka etter går flyet London - New York. Hva som skjer videre er det ingen som vet, utenom at vi skal sørover. Gjennom Mexico og andre Latin-Amerikanske land, dykke i Karibien. Cuba, må vi vel få med oss. Se om vi får hilse på Castro.

Dette blir konge. Må bare slite meg ut litt neppå kiwin, så ordner det meste seg!

We Came To Dance

Gaslight Anthem dedikerte en sang til meg på Øya. På bursdagen min. Det synes jeg jammen var fint gjort. Spesielt å inkludere navnet mitt og snakke direkte til meg. Bilder av hvorfor ble glemt igjen i Oslo, men kommer vel etter hvert.

Jeg er stolt.

Og dere får bare tro på meg. For det eksisterer ingen klipp på youtube, ingen bilder, ingen tekster. Og det er litt kjipt.

Men klager absolutt ikke!



My Father's House

Akkurat nå er det natt og sommer, og jeg tenker på alle de sommernettene i tidligere år hvor jeg satt på gulvet mitt og tegnet og hørte på musikk, og så tenker jeg at jeg ikke har tegnet en tegning siden desember 2008, den kvelden jeg satt i senga mi og ikke ville være med noen fordi jeg bare ville være med meg selv, og jeg får lyst til å tegne igjen. Men det er så lenge siden sist - jeg har ingen blyanter. Ingen knetgummi. Har jeg ark? Kanskje jeg har en 2B slengende rundt på rommet mitt, for jeg rydda vekk en fra skapet en dag. Synes jeg så en 5B som hunden hadde tygd på oppe på kjøkkenet en dag. Ei blypenn i veska har jeg i alle fall, det vet jeg.

Men jeg har ikke blyantkvesser.

Jeg har en kniv, da. Det er jo i grunn mye bedre. Vanligvis. Med mindre jeg vil ha den sylskarpe spissen til en bitteliten detalj i et øye, et nesebor, ei rynke. Da trener jeg kvesser. "Blypenn", sier du. Men det ville aldri gått bra.

Og snart begynner Numbers på TV. Og jeg er i grunn litt trøtt og vil sikkert ikke orke å sitte oppe i noen timer til.

Jeg kan tegne en annen gang. Kanskje når det er lyst. Kanskje jeg må prøve noe nytt. Ja.


Nei, dette bildet er ikke tegnet, men et veldig kult bilde av Bruce, tatt av Eric Meloa, som jeg bare vil dele fordi jeg liker det så godt.
Les mer i arkivet » Januar 2011 » Desember 2010 » November 2010
Clementine
  • Clementine

    19, Ålesund

    Jeg er litt sta. Også liker jeg Bruce. Tror nok vi kan si at glasset er halvfullt. Tipper tross alt lotto.

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Siste kommentarer

    Lenker

    hits