Candy's Room

I dag ble bestemor og bestefars gullbryllup feira i stua vår. Foruten at menn gråt var det i grunn som vanlige feiringer på mammas side av familien: det ble snakket i dialekter fra Ålesund, Stavanger, Oslo, Valdres og Vestnes, pluss onkel Ugur da, sanger ble sunget, Pomp & Prakt jallet, historier ble fortalt, taler ble holdt, dikt ble lest, ballonger ble sprengt, fløyter blåst i, barn lo og lekte, barn løp, barn bråkte. Og alle, til og med Sofie, var glade.

Jeg kan også skryte over å ha klart Sweet Home Alabama flere ganger på expert på Guitar Hero. Fuck yeah.

Ellers kommer jeg ikke over hvor stort det må være å ha vært gift i femti år, for det er jammen lenge det, ipoden er full av filmer, serier og mye brabrabra musikk og jeg har lagt fram alt for mange klær til interrailen. Seriøst. Jeg vet at jeg ikke kommer til å trenge seks bukser, to shortser, to kortebukser, tre chillebukser og fire skjørt, men vet ikke hva som skal få det store privilegiumet å bli med meg på tur. Flaks jeg bare har... hm... ca tre par sko, pluss flipflops. Men ikke like bra at jeg har tre skuffer med topper og t-skjorter og ikke klarer å få antallet som skal i sekken under 30.

Uansett er det ganske fint å være meg these days. Just nu hører jeg på Tom Waits, ser på klærne mine som ligger ut over to sofaer og har sommerfugler i magen. Ikke fordi jeg er forelska, men fordi jeg skal få høre mer på Tom Waits mens jeg sitter på toget og ser på Europa, jeg skal chille i Amsterdam, se litt på Eiffeltårnet, spise ekte, italiensk pizza, bestille una cerveza por favor, bade litt i Middelhavet, se Bruce et par ganger, bade mer i Atlanterhavet, henge på engelske puber, feire bursdag i Sverige og hamstre med meg forskjellig, om jeg har mer penger igjen når den tid kommer. Jeg er glad, jeg.