Candy's Room

Rett etter jul. Det var da den kom. Glade var vi, endelig, sa vi; det er jo dette vi alltid håper på. Hvert år, her i Ålesund. Men nå har det rukket å bli 9. februar, og den er her fortsatt. Den ligger der, den smelter, den fryser, den laver ned. Jeg kan ikke huske at vi, i løpet av mitt 18,5 år lange liv, har hatt så mye snø så lenge her i Ålesund by. Vi har sikkert det, men det er faen ikke vanlig. Og det skal sies at jeg liker snø og vinter. Jeg elsker lyden som kommer når jeg stamper bort over gata i vintersko (eller converse for den saks skyld), jeg elsker å tulle meg inn i skjerf og kakao og stearinlys. Men nå, nå er jeg litt lei. For nå driver den og smelter og fryser igjen, og er det noe jeg hater, så er det det. Som pappa sa: vi håper alltid på skikkelig vinter. Men ikke så skikkelig. Jeg vil ha lys som bryter ned melatonin og tørre gater og å slippe stilongsen.

Nevnes skal det kanskje at jeg flyr til London på mandag, da. Der er ikke snø (hoppas jag?). Og forhåpentligvis er det ikke det når jeg kommer hjem heller.

Og fordi jeg ikke klarer å IKKE nevne det: trondheim på fredag! Mew og Kaizers HELLOOOOO. <3