Candy's Room

Idag smekka jeg på Little Steven på vinyl. Den ble kjøpt i Spania i august, og hørt på for første gang idag. Det er fordi jeg igrunn ikke liker Little Steven som soloartist (tekstene hans er gode, da, for raddiser som meg). Men det finnes flere grunner til å kjøpe en Little Steven-LP:

1. Han er superraddis. Det er aldri feil.

2. Coveret på den plata jeg kjøpte ser sånn ut:

Og enda mer jalla bak, men blogg.no samarbeider dårlig med meg for øyeblikket.

3. Han er badass som Tony Sopranos høyre hånd:

4. Han ga meg plekteret sitt, og lærte meg at jeg aldri igjen må rave, eller danse generelt (for da jeg gjorde det, mistet jeg plekteret, som hang rundt halsen min. lesson learnt)

5. Han henger i Bergen, hvor jeg skal henge neste år.

6. Han er kul. Generelt. A true rock n rolla!

Og hvem vil vel ikke støtte en sånn kuling, ved å bruke 2 pund på plata hans?

(ja, det blir vel den sjuende grunnen. kjøpet førte ikke til stor økonomisk tilbakegang)